Tiden går. Jeg sitter i Solifer’n med en kopp morgenkaffe, og som vanlig blar jeg i et nummer av Bobil & Caravan. Vi som lever litt utenfor det ordinære campinglivet, mutters alene, med vogna fast plassert bak en garasje, ved siden av alle hestene, oppe i en liten dal – vi kommer på en måte liksom litt mer inn i «det gode campingvogn-selskap» når vi gjennom bladet får impulser fra den store campingverden. Fra Drammen og Trysil og Østerrike og Grand Canyon.