Anne-Vibeke Isaksen

Det er blitt veldig populært å bruke slagordet ”tilbake til naturen”. Med det menes, at vi søker tilbake til naturen for å finne fred og ro. Det er en god kontrast til manges hektiske hverdag. De fargeløse supermarkeder, viderekoblbare telefoner og fjernsyn er også noen av de store synder, som har gjort, at vi ikke lenger ferdes i naturen. Ferieformen camping startet med å være veldig tett på naturen. Nå søker mange tilbake.

Det er ikke hvert år at nyhetene er så lette å få øye på: Campingvognene fra Dethleffs går inn i modellåret 2005 med et nyutviklet utvendig design. Front- og bakpartiene er gitt et markant løft med nye elementer, som gir vognene et friskt og dynamisk design.

Vi har egentlig lang vei hjem, men reisen vår er likevel i ferd med å nå sin avslutning. For å komme tilbake til Danmark overnatter vi tre ganger. Rügen og Fehmarn i Tyskland og Falster i Danmark. Tre hyggelige øyer med fin natur. Alle ligger helt ut mot Østersjøen.

I dag forlater vi Kaliningrad etter opplevelser som vi aldri vil glemme. Det triste og grå har gjort et stort inntrykk på oss. Vi har alle noe med hjem i ”bagasjen”, som har gjort dypt inntrykk.

Vi ligger få kilometer fra grensen til Kaliningrad. Likevel står vi tidlig opp, for vi vet ikke, hvor lang tid det tar å krysse grensen. Mellom Finland og Russland tok det ca. 4 timer. I tillegg kommer, at vi ikke aner, hvor vi skal bo i natt, for det er ingen campingplasser i Kaliningrad.

Alle mann er godt uthvilt og god morgenstemning hersker i vår lille campingleir. I dag skal vi forlate Latvia og kjøre inn i Litauen. Vi er fortsatt litt i tvil om, hvor vi skal hen for vi vil prøve å finne mer informasjon om Kaliningrad, før vi endelig bestemmer oss for om det er bryet verdt å kjøre gjennom. Hvis ikke skal vi hele veien utenom for å komme inn i Polen.

Dagen i dag kaller vi for hviledag. Vi skal bare ut til kysten og nyte vannet. Hygge oss med god mat og gi biler og vogner litt pleie. Jeg har lest om en hyggelig campingplass i et fransk campingblad. Spørsmålet er bare om vi kan finne den.

Vår umiddelbare forventning er, at vi i dag skal besøke en by, som nok minner mye om det vi så i Tallinn, Estland, men det skal vise seg å bli enda en overraskelse. Riga, som er Latvias hovedstad, er helt annerledes og blir nok en opplevelse, som gjør et stort inntrykk på oss alle.

Det er egentlig transportdag i dag, men vi står tidlig opp for å komme av gårde, slik at vi får god tid til å ta pauser underveis og få med oss de opplevelsene, som dagen bringer. Vi skal også krysse grensen til Latvia og finne en campingplass i Riga, som er dagens endestasjon.

Estlands hovedstad står på programmet. En by vi alle gleder oss til å se, men vi er også spent på å se det stedet Dannebrog falt ned. En ting er sikker – det hele kommer til å vise seg fra sin vakreste side. Været er perfekt.

Det er blitt tid for å avslutte oppholdet i St. Petersburg. En by vi alle er enige om skal oppleves igjen, men det vil være lurt å vente noen år for å se forskjellen mellom i dag og senere. Vi skal nå til Tallinn, hovedstaden i Estland, men først skal vi gjennom St. Petersburg og i går fikk vi i drosjen en forsmak på, hvordan russerne kjører bil. Det blir helt sikkert dagens utfordring.

De neste par dagene skal vi oppleve Russlands stolthet, hva byer angår. Vi gleder oss alle helt enormt for det må sies å være et av høydepunktene på vår tur Østersjøen Rundt. At vi overhodet er kommet hit er vi glade for, og ingen skrammer eller ubehagelige opplevelser, som så mange har fortalt oss om.

Vi har stått opp tidlig for det kan tenkes at det blir en veldig lang dag som venter oss. Vi skal krysse grensen til Russland og ingen vet hvor lang tid det kan ta. Vi er veldig spente, for vi har hørt i det vide og brede om Russland og grenseovergangen. Nå skal vi selv prøve det. Regnet siler ned, så frokosten inntar vi i campingvognen vår, der det er best plass til alle sammen.

I dag skal vi bare kjøre fra fergen til campingplassen – ca. 15 km. Hele dagen skal brukes i Finlands vakre hovedstad. Vi lar bilene stå og tar T-banen inn til sentrum og på den måten er vi helt uavhengige og slipper å lete etter og betale for parkering. Byen skal beses til fots. Det er bare Mathias, som kan sitte og nyte utsikten fra sin sportsvogn.